Hovedtyper.

Med mellomhøye skyer menes skyer med en skyhøyde i Norge mellom 2500-6000 meter. Med skyhøyde menes høyden til undersiden av skyen.

Unntaket er nedbørskylag som kan ha en skyhøyde ned i 500 meter.

Det finnes to hovedtyper av mellomhøye skyer: lagskyer og rukleskyer.

Lagskyene har ikke noen form. De består oftest av et jevnt, grått lag, som brer seg utover himmelen. Disse skyene opptrer ved lavtrykk og nedbør og er veldig lett å kjenne igjen.

Rukleskyene er av samme type som bukleskyene (se C_L). Fordi disse ligger høyere, virker skyballene mindre. Som tommelfingerregel; hvis en knytter hånden på strak arm, skal den enkelte skyball i rukleskyen rett over oss ikke sees.

Rukleskyene opptrer i mange varianter i ulike skyhøyder, og utseendet skifter ofte. Å observere skyene i dette skylaget er vanskelig. Hvis en ikke finner kjennetegnene til for eksempel C_M =1, 2, 3, 4, 6, 8, eller 9, så vil C_M=7 eller evt. C_M=5 være riktig type.

De enkelte skyene.

(Rukleskyer, lagskyer, nedbørskyer)

 

C_M = 0 Ingen mellomhøye skyer.

CM = 1 Tynne lagskyer som vanligvis er blitt dannet av høye slørskyer. Denne type skyer utvikler seg og blir tettere etter hvert. Sol og måne kan skimtes gjennom dette skylaget. Gjennom disse skyene kaster solen ikke skygge og det dannes ikke halo (jfr. CH=7), fordi solstrålene blir brutt av vanndråper og ikke iskrystaller, som de høye slørskyene består av.    CM = 2 Tykke lagskyer. Sol og måne kan ikke sees igjennom dette skylaget.   CM=2-skyer kan være et nedbørskylag (regn eller snø) med forholdsvis lav skyhøyde, helt ned i 500 meter. Hvis det ikke finnes følgeskyer under nedbørskylaget, vil undersiden av skyen være gråsvart, jevnt og uten konturer. I slike tilfeller vil det være riktig å melde 8802X i gruppen 8NhCLCMCH og angi skyhøyde h=5 eller h=6.   Følgeskyer under nedbørskylag er oftest CL=5 eller CL=7.   Hvis det faller lite eller ingen nedbør kan følgeskyene være av typen CL=1,4, eller 5.	CM = 1 CM = 2 CM = 3	CM = 3 Tynne rukleskylag i bare én skyhøyde. Skyflakene kan ha ulik tetthet, men de er aldri særlig tette. Skyene er oftest lyse, flytter lite på seg, har stort sett samme form og er stort sett stabile. CM = 4 Fjellbølgeskyer/Linseskyer. I lesiden av fjellvegger finner vi som oftest rukleskyene. Skyene kan finnes i ulike nivåer og kan skifte ganske mye. Disse skyene er lett å kjenne igjen på sin karakteristiske mandel- eller linseform. Når denne skytypen forekommer er det på grunn av stabil luftmasse som er satt i bølgebevegelse. Skyene indikerer derfor turbulens.  Denne observasjonen er derfor meget viktig for flytrafikken.   CM = 5 Opptrekkskyer og fortetning av rukleskylag. Skylaget er ordnet i bånd eller det er ett eller flere sammenhengende lag som etter hvert går over i tett rukleskylag. Når skylaget dekker hele himmelen kodes I stedet skyene med CM=7. Det kan hende skyene stopper opp og da dannes det til den stabile formen CM=3.   CM = 6 Rukleskyer som er dannet ved at haugskyer og bygeskyer brer seg utover. Dette kan skyldes sterk vind i høyere luftlag som river skyene opp i loddrett retning. Når en melder CM = 6, vil en vanligvis samtidig melde haugskyer eller bygeskyer i lave skyer.
	CM = 4 CM = 5 CM = 6

CM 1 CM 2 CM 3 CM 4 CM 5 CM 6 CM 7 CM 8 CM 9

CM = 7 Rukleskyer i ett eller flere nivåer og i flere ulike former. CM=7 er ulik CM=5 fordi disse skyene ikke tykner til. Lagskyer og nedbørskylag kan opptre sammen med rukleskyene. I disse tilfellene vil skyhøyden være lavere enn 2500 meter. Fra CM=7- skyer kan det forekomme lett nedbør. CM = 8 Rukleskyer med små topper, tårn eller ”utvekster”, som henger ned. Denne type skyer er et tegn på meget ustabile luftmasser og kan være første tegn på tordenvær. Derfor må alltid denne type skyer meldes, selv om det er andre CM-skyer som dominerer himmelen.

CM = 7   CM = 8 CM = 9

CM = 9 Oppstykkede rukleskyer i flere nivåer, en rotet og kaotisk himmel. Himmelen ser truende ut og luften er ofte lummer. CL- og CH-skyer er ofte blandet i den rotete himmelen og kalles også for tordenværhimmel. Kodetall 9 prioriteres foran kodetall 8. CM = X Mellomhøye skyer kan ikke observeres på grunn av lave skyer, tåke, snøfokk eller annet signifikant værfenomen. NB! Selv om man har tåke eller andre værfenomen og kan observere CM-skyer eller klar himmel, skal skyene meldes som om ikke ovennevnte værfenomen var til stede.

 

 

CM-skyer
latinsk navn	norsk navn	forkortelse
Altostratus	Lagskyer	As
Altocumulus	Rukleskyer	Ac
Nimbostratus	Nedbørskylag	Ns