Synsvidde

VV = Synsvidde (sikt)

Synsvidde (horisontal sikt)defineres som den minste
horisontale distanse man kan gjenkjenne større gjenstander i
dagslys, når man står på bakken, og ikke i kontrolltårn eller
andre høye bygninger.

Om dagen betyr synsvidde avstanden i antall meter eller kilometer fra observatøren og frem til for eksempel et mørkt hus som man kan se omrisset av mot himmelen eller en lys bakgrunn. Man skal ane at husets konturer er i ferd med å bli utvisket.

Om natten er den horisontale synsvidden den største avstand en kan se lys av middels styrke på og gjenkjenne det (gatebelysning, lys fra hus).

Disse observasjonene er av stor betydning for skipsfart, for lufttrafikken og for meteorologen som skal varsle været. Reglene nedenfor bør studeres nøye.

Hovedregel er at hvis synsvidden i observasjonstiden er forskjellig i forskjellige retninger, så skal den korteste synsvidden angis, men med unntak som gis i punkt 2.:

En nedsettelse av synsvidden i et (eller flere) begrensede områder som omfatter (sammenlagt) høyst 45⁰ av horisonten skal ikke innvirke på valget for kodetall for VV. En slik nedsettelse av synsvidden kan skyldes for eksempel nedbør, tåke eller dis (byrøyk) og som ikke er på stasjonen i observasjonstiden.

En nedsettelse av synsvidden på grunn av tåke på avstand eller regn-, sludd-, snø- eller haglbyger som ikke faller på stasjonen, men kan sees fra stasjonen, kan bare innvirke på valget av kodetall for sikt (VV) hvis disse sammenlagt dekker et område større enn 45⁰ av horisonten. Dette kan være tilfelle når

ww = 15, 16, 17 og 40

Når ww = 11 og 12 (lav tåke på stasjonen) skal synsvidden (VV) angis som sikten over tåken.

MERKNAD:

Hvis synsvidden stadig varierer på grunn av byger i rask bevegelse, angis synsvidden mellom bygene.

	Synsvidde	Kodetall		Synsvidde	Kodetall
Hver 100 meter	0 – 100 m 100 – 200 m 200 – 300 m 300 – 400 m 400 – 500 m 500 – 600 m 600 – 700 m 700 – 800 m 800 – 900 m 900 – 1000 m 1000 – 1100 m 1100 – 1200 m 1200 – 1300 m 1300 – 1400 m 1400 – 1500 m 1500 – 1600 m 1600 – 1700 m 1700 – 1800 m 1800 – 1900 m 1900 – 2000 m 2000 – 2100 m osv. 2500 – 2600 m osv. 3000 – 3100 m osv. 3500 – 3600 m osv. 4000 – 4100 m osv. 4500 – 4600 m	00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 osv. 25 osv. 30 osv. 35 osv. 40 osv. 45		5 - 6 km	50
					Tallene 51 – 55 brukes ikke
			Hver kilometer	6 - 7 km 7 - 8 km 8 - 9 km 9 - 10 km 10 - 11 km osv. 15 - 16 km osv. 20 - 21 km osv. 25 - 26 km osv.	56 57 58 59 60 osv. 65 osv. 70 osv. 75 osv.
			Hver femte kilo- meter	30 - 35 km 35 - 40 km 40 - 45 km 45 - 50 km 50 - 55 km 55 - 60 km 60 - 65 km 65 - 70 km 70 - 75 km	80 81 82 83 84 85 86 87 88
			Lik eller større enn 75 km		89

Eksempel på valg av kodetall for VV når synsvidden varierer i forskjellige retninger.

EKSEMPEL 1: VV = 70

Regnbygene begrenser sikten til 3 km, men sektoren bygene er i er mindere enn 45⁰ og vil derfor ikke medføre valg av kodetall for sikt igjennom regnbygen. I dette tilfellet settes synsvidden VV = 70.

EKSEMPEL 2: VV = 03

Tåke med synsvidde 300 meter dekker en sektor som er støre enn 45⁰. Derfor må minste synsvidde angis, altså VV = 03.

EKSEMPEL 3: VV = 50

Den sektoren der snøbygen nedsetter synsvidden til 3 km, er mindre enn 45⁰. Legges begge sektorene med snøbyger sammen, utgjør de mer enn 45⁰ og valget av kodetall må derfor bli VV = 50.

I slike tilfeller skal en altså velge den største synsvidden av de to mulighetene med nedsatt synsvidde fordi en skal se bort fra sektor som er mindre enn 45⁰.