C_L = type av lave skyer

Med lave skyer (C_L) menes skyer med underkant i 0-2500 meters høyde (h i gruppen i_Ri_xhVV oppgir høyden til den laveste skyen).

Hovedtyper.

Det er fire hovedtyper av lave skyer: haugskyer, bukleskyer, tåkeskyer og sundrevne styggeværskyer.

Haugskyene er den største gruppen. De dannes når luften langs bakken varmes opp og stiger til værs (konveksjon). Skyene vokser oppover, og kan etter som de vokser få stor loddrett utstrekning, mens de har forholdsvis liten vannrett utstrekning. Kodetallene C_L = 1,2,3 og 9 beskriver haugskyene i de ulike utviklingstrinnene; fra de minste godværskyene C_L = 1 til de største bygeskyene C_L = 9.

Bukleskyene strekker seg forholdsvis lite i loddrett retning, men mer ut i vannrett retning. En kan tydelig se at de er sammensatt av ”baller” eller ”ruller”.

Tåkeskyene dannes på samme måte som tåke. Til forveksling kan tåke og tåkeskyer se like ut og en kan lett forveksle nedsatt loddrettsikt med vannrett. For å skille mellom tåke og tåkeskyer, ser man på at tåkeskyer har en markant skybase og at de er hevet opp fra bakken.

Sundrevne styggeværskyer er dannet ved fordampning av regndråper og derfor ”følgeskyer” til bygeskyene som C_L= 9 og C_M= 2.

Alle typer lavere skyer kan opptre samtidig på himmelen. En blanding av de ulike skytypene - haugskyer og bukleskyer – beskrives med kodetallet C_L= 8 dersom skyene har ulik høyde eller C_L= 2 ved lik skyhøyde.

Hvis det er flere typer lavere skyer på himmelen og kodetall C_L= 8 ikke kan brukes, må man bruke skjønn etter følgende regler:

Hvilke lave skyer er viktigst å melde i tvilstilfeller?

OBSERVATØREN MÅ SKILLE MELLOM SKYTYPENE SOM GIR BYGENEDBØR OG DE SOM GIR JEVN NEDBØR!

Bygevær kommer fra skyer med stor loddrett utstrekning (C_L =3 eller 9). Lette byger kan også komme fra C_L =8).

Jevn nedbør er nedbør som kommer fra nedbørskylag, CM=2, eller lagdelte skyer med stor vannrett utstrekning (C_L- eller C_M -skyer). Selv om det er perioder med svakere nedbør eller opphold, regnes det ikke som byger, hvis nedbøren kommer fra lagdelte skyer.

1) Prioritert rekkefølge hvis bygeskyer eller haugskyer er tilstede: C_L=9, 3, 4, 8, 2, 1

2) Prioritert rekkefølge hvis det er mer eller mindre lagdelte skyer tilstede: C_L=8, 5, 6, 7

De enkelte skytypene.

C_L = 0 Ingen lave skyer.

CL = 1 Små flate haugskyer. Det kan også være små enslige og av og til raggete skyballer, som ikke trenger å ha haugskyfasong. De er alle ”godvær-skyer”. (Større vannrett enn loddrett utstrekning)   CL = 2 Mellomstore eller opptårnede haugskyer. Det kan også forekomme at bukleskyer og haugskyer opptrer samtidig. Disse skal ha undersiden i samme høyde.   Undersiden av skyene CL1 og CL2 ligger vanligvis mellom 300-2000 meters høyde. Om sommeren ligger disse lavest om morgenen. Om ettermiddagen har skybasen   ofte  hevet seg til over 1000 meter, særlig i innlandet.   CL = 3 Bygeskyer med topper som, til dels, har uskarpe konturer, men ikke har tydelig stripet struktur eller amboltform. Ofte kommer det fallstriper (ww=14) eller (lette) byger fra disse skyene. Kodetall 3 brukes selv om det samtidig også forekommer haugskyer, bukleskyer og/eller tåkeskyer (Se også CL).   CL = 4 Bukleskyer dannet av haugskyer som brer seg utover. Kodetall 4 brukes selv om det kan forekomme små mengder haugskyer i samme nivå som bukleskyene.   Den mest vanlige formen for CL = 4 ser man om sommerkveldene når solopp­varmingen av jorden minsker (Konveksjonen opphører). Høyden til undersiden av CL = 4-skyene er vanligvis mellom 500-2000 meter.Dette er omtrent samme høyde som til mor-skyen.	CL = 1  CL = 2 CL= 3	CL = 5 Bukleskyer som ikke er dannet av haugskyer. Disse skyene opptrer oftest i én høyde som flak eller et sammenhengende skylag sammensatt av tydelige baller eller ruller. Ballene har ofte lyse kanter og synes sammensatt med sterk regelmessighet.   CL = 5-skyer gir nedbør med liten intensitet. Hvis intensiteten på nedbøren er sterk, må dette skyldes et skylag over disse lavere skyene. Dette kan for eksempel skyldes CM=2-skyer, som gir nedbør av jevn karakter. Er nedbøren av bygekarakter må dette skyldes at det kommer fra en bygesky, som ligger over bukleskyene. Da må en oppgi bygeskyer altså CL = 9, men høyden h (i gruppen iRixhVV) må angis til den laveste skyen. Det er stor variasjon i skyhøyden for bukleskyene, 300-2500 meter og i vinterhalvåret ligger de oftest i 300-600 meters høyde.   CL = 6 Tåkeskyer består av et jevnt, lavt skydekke som vanligvis dekker hele himmelen. Når tåkeskyer danner seg eller løser seg opp, kan det forekomme enkeltvise lurvete partier. Dette kan også forekomme langs lesiden på fjell og høydedrag.   Nedbøren som kommer fra tåkeskyer er i form av yr eller kornsnø. Skyhøyden er vanligvis fra 300-400 meter.
	CL = 4 CL = 5 CL = 6

CL1 CL2 CL3 CL4 CL5 CL6 CL7 CL8 CL9

CL = 7 Sundrevne styggeværskyer dannes ved fordampning av regndråper under vedvarende og ofte kraftig nedbør. Skyene ser ofte raggete og sundrevet ut og opptrer som følgeskyer til regnskylag (CM=2) eller ligger under bygeskyer (CL=9). Hvis skyene er følgeskyer til et regnskylag, meldes de som CL = 7. Hvis de er følgeskyer til bygeskyer skal en melde CL=9 på grunn av at bygeskyene har prioritet foran de sundrevne uværskyene. Skyhøyden oppgis likevel til den laveste skyen. Skyhøyde for CL = 7 varierer vanligvis mellom 50 – 500 meter.   CL = 8 Beskriver en himmel med blanding av haugskyer og bukleskyer, der undersiden av skyene er i ulik høyde. Bukleskyene er ikke dannet av haugskyer som har bredt seg ut (se CL=4). Når vindretningen er vestlig eller nordvestlig kan slike skyer opptre hyppig på Vestlandet og i Nord-Norge. Skyene virker forblåste og lurvete, og vil av og til bli fulgt av byger. Er bygeaktiviteten stor eller kraftig, skal det meldes CL=9 uansett hvilke andre skyer som måtte være tilstede. Skyhøyden er 300 – 2500 meter.

CL = 7   CL = 8 CL = 9

CL = 9 Bygeskyer eller tordenskyer med tydelig stripet utseende i toppen og ofte med en form som en ambolt. Andre skytyper som CL=3 eller haugskyer, bukleskyer og sundrevne styggeværskyer kan opptre samtidig.   Tegn på bygeskyer er at den øvre delen av skyen ofte ikke synlig, kraftig nedbør eller lyn/torden og hurtig reduksjon av dagslyset på en tung skyhimmel. Kommer nedbøren som byger eller skurer under observasjonen, må en benytte kodetall for ww mellom 80 og 99 Skyhøyden for bygeskyene er oftest mellom 600 – 1500 meter. Følgeskyene under bygeskyene kan derimot ligge betydelig lavere. Husk! Skyhøyden h er alltid til laveste sky. Noen ganger kan skybasen til bygeskyer og tordenskyer ligge ganske høyt – høyere enn 2500 meter. Skyene skal likevel meldes som CL=9.   CL = X ovennevnte skytyper (CL=1-9) kan ikke observeres på grunn av tåke, snøfokk sterk nedbør eller andre signifikante værfenomener. NB! hvis skyer kan skimtes gjennom f.eks. tåke, skal disse meldes som om tåka ikke eksisterer.

 

CL-skyer
latinsk navn	norsk navn	forkortelse
Cumulus	haugskyer	Cu
Cumulonimbus	bygeskyer	Cb
Stratus	tåkeskyer	St
Stratocumulus	bukleskyer	Sc

Det forutsettes at det ikke er midlere eller høyere skyer i de eksemplene der totalt skydekke N er mindre enn 7/8.

Eks.l	Sky-mende	Skytype	Kode-tall	Sky-høyde	h i gruppen iRixhVV	N i gruppen Nddff	8NhCLCMCH
1	8/8	Tåkeskyer St	CL=6	150m	2	8	886XX
2	3/8 8/8	Tåkeskyer St Bukleskyer Sc	CL=6 CL=5	100m 600m	2	8	885XX *)
3	5/8 2/8	Tåkeskyer St Bukleskyer Sc	CL=6 CL=4	80m 1800m	1	6	86600 *)
4	5/8 8/8	Bukleskyer Sc Bukleskyer Sc	CL=5 CL=5	500m 1500m	4	8	885XX
5	4/8 2/8	Tåkeskyer St Bygeskyer Cb	CL=7 CL=9	250m 800m	3	5	85900
6	2/8 8/8	Haugskyer Cu Bukleskyer Sc	CL=2 CL=5	450m 1100m	4	8	888XX

 ^*) Skylaget med størst mengde avgjør valget av C_L i observasjonen.