C_H = type av høye skyer

Høye skyer er vanligvis gjennomsiktige, hvite på farge og består av iskrystaller. På midlere breddegrader forekommer disse skyene oftest med undersider i høyder fra 5000 m til 13 000 m over havet. I polare områder er tilsvarende høyder oftest fra 3000 m til 8000 m, men C_H-skyer kan være enda lavere.

 

En kan best observere høye skyer når det er godvær og når ikke lavere og midlere skyer opptrer samtidig.

 

Ch= 1, 2, og 3 beskriver skyer som er rester etter tidligere bygevirksomhet eller regnvær som har passert området. De øvrige beskriver opptrekk, det vil si de første skyer i forbindelse med regnvær som nærmer seg eller forbundet med fare for kraftig tordenvær. Observasjoner av høye skyer kan fortelle noe om vær som kommer.

 

Det finnes tre hovedtyper høye skyer: Fjærskyer, slørskyer og makrellskyer.

 

Fjærskyene består av hvite, små fjærformede skyer.

Slørskyene er tynne , jevne lag av is-krystaller, som kan gå over til lagskyer og nedbørskylag. Sol- eller månelys kan brytes i isnålene og en får en ”ring” rundt sol eller måne. I slike tilfeller oppstår halo, bisoler og bimåner. Fra eldre tid ble disse værfenomenene regnet som tegn på at et nedbørområde nærmer seg (men nedbøren når ikke alltid frem).

Makrellskyene opptrer når luftmassene er ustabile opp til store høyder og er et tegn på at det kan være utrygt for tordenvær.

 

Alle typer høyere skyer kan opptre samtidig på himmelen, men det er utviklingen eller skyenes tilstand som avgjør valget av kodetall. Ved tvil kan en prioritere skyene i denne rekkefølgen: Makrellskyer, slørskyer eller fjærskyer. En må være oppmerksom på at det kan være vanskelig å skille ut ”de ekte” makrellskyene. Bare når det er mest av denne typen skyer blant de høyere skyene, skal de angis. Dette er fordi små lignende makrellskyer ofte er blant de andre høye skyene.

 

Kondensasjonsstriper bak fly regnes ikke som skyer hvis de løses opp etter kort tid. Noen ganger løser de seg ikke opp eller forsvinner. I stedet utvikler de seg og danner flak av tåkeaktige eller lurvete skyer. Hvis det har gått mer enn 30 minutter uten at de har forsvunnet, meldes de som C_H=1 eller C_H=2.

 

De enkelte skyene.

C_H = 0 Ingen høye skyer.

CH = 1 Lette trådformede fjærskyer, noen ganger med ”meieform”. De øker ikke i mengde (danner ikke opptrekk) og beveger seg vanligvis ikke mye på himmelen. CH = 2 Tette fjærskyer som opptrer i flak eller uregelmessige dusker. Skyene øker ikke i mengde. Noen ganger er de rester av de øverste delen av bygeskyer. Skyene kan se ut som små tårn eller fjærskyer som er delt opp i små dotter. CH = 3 Tette fjærskyer, som ofte har form av en ambolt. Skyene er rester av de øverste delene av bygeskyer. Er dette under tvil, skal man melde CH=2. CH = 4 Fjærskyer, ofte i ”meieform”. Dette er ofte de første skyene i et opptrekk. De forflytter seg med merkbar fart over himmelen i opptrekksretningen. I motsetning til CH=1 er regelmessigheten i meieformen stor og spissen skrår oppover i bevegelsesretningen. Skyene blir vanligvis tettere etter hvert. Slørskyer observeres ikke.	CH = 1  CH = 2 CH = 3	CH = 5, 6 ,7 og 8 er kodetall for utviklingen av slørskyopptrekk. Et slikt opptrekksystem kommer som regel etter meiskyene. Slørskyopptrekk utvikler seg vanligvis til midlere skyer som lagskyer og nedbørskylag; CM=1 og CM=2. De tynne slørskyene danner ofte halofenomener rundt sol og måne. Man kan best se disse fenomenene gjennom solbriller. Meiskyer og slørskyer kan noen ganger være blandet og trenger ikke være bare ett slørskylag. Noen ganger, særlig i de nordligste områdene, kan en observere polarbånd. Disse skyene ser ut som lange bånd over himmelen og møtes liksom i et punkt i horisonten.
	CH = 4 CH = 5 CH = 6

CH1 CH2 CH3 CH4 CH5 CH6 CH7 CH8 CH9

Opptrekksformene meldes slik: CH = 5 Slørskyopptrekk som har nådd mindre enn 45 grader på himmelen, altså mindre enn halvveis opp mot himmelens topp-punkt. CH = 6 Slørskyopptrekk som har nådd høyere opp enn 45 grader. CH = 7 Slørskyer som dekker hele himmelen. Ring rundt sol og måne dannes (halo). Halo har fra gammelt av vært et tegn på at et nedbørområde nærmer seg.

CH = 7   CH = 8 CH = 9

Opptrekksformene meldes slik: CH = 8 Slørskyopptrekk som har stoppet opp eller avtar i mengde. Slørskyene dekker ikke hele himmelen. CH = 9 Makrellskyer alene eller i overveiende mengde forhold til fjær- og slørskyer. Skyene er en samlet av hauglignende baller som er ordnet i striper. De ligger forholdsvis høyt og ser ut som ryggmønsteret til en makrell. Skyene opptrer som regel når det er ustabil varmluft. CH = X Ingen høye skyer kan ses på grunn av for mange lave eller mellomhøye skyer, tåke, snøfokk eller andre signifikante værfenomen. NB! Til tross for at har tåke eller andre værfenomen og kan sjeldne CH-skyer eller klar himmel, skal en oppgi skyene som om ikke ovennevnte værfenomen var til stede.

 

CH-skyer
latinsk navn	norsk navn	forkortelse
Cirrus	fjærskyer	Ci
Cirrosstratus	slørskyer	Cs
Cirroscumulus	makrellskyer	Cc

 

 

Eks.	Sky­mengde	Skytype	Kode­tall	Sky-høyde	h i gruppen iRiXhVV	N i gruppen Nddff	8NhCLCMCH
1	5/8	Fjærskyer Ci	CH=2	6000m	9	5	80002
2	5/8 2/8	Fjærskyer Ci Slørskyer Cs	CH=4 CH=5	8000m 7000m	9	7	80005
3	2/8 5/8	Rukleskyer Ac Fjærskyer Ci	CM=3 CH=1	2700m 6000m	9	6	82031
4	1/8 3/8 4/8	Haugskyer Cu Rukleskyer Ac Slørskyer Cs	CL=1 CM=3 CH=6	750m 3300m 7500m	5	6	81136
5	3/8 5/8	Bukleskyer Sc Slørskyer Cs	CL=4 CH=7	900m 7000m	5	8	83407